Den augustianske tilstedeværelse i Camus' Pesten

Albert Camus’ roman Pesten (1947) er et av hans mest kjente og mest leste verk. Pesten er i høyeste grad et symbolsk verk, og selve teksten har flere figurative fortolkningsnivåer. Det har blant annet vært vanlig å fortolke pesten som rammer romanens figurer, som et bilde på den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig. En annen fortolkningsmulighet går ut på å se Pesten som et bilde på det absurde i tilværelsen. I denne artikkelen følger jeg et slikt metafysisk spor, men ønsker i tillegg å fremheve kristendommen, særlig i Augustins variant, som vestentlig for forståelsen av romanen. Det er nettopp gjennom skyggeboksing med Augustin av Pesten får sin form, og Camus’ tanker om menneskelivet og det absurde blir formulert.

Legg igjen et svar