LEDER

VI BLIR FÆRRE OG FÆRRE studenter igjen i redaksjonen i det som en gang var et student-tidsskrift. De fleste av oss begynner å bli ferdige med gradene våre og noen av oss har måttet ta seg ordentlige jobber – og da stort sett i administrasjonen ved Universitet i Bergen. Fra å være skarpsindige skribenter og frie tenkere, er vi nå omgitt av saksbehandling og kansellispråk. All vår omgang med tekst er av det byråkratiske slaget. Jeg håper ikke dette har fått en uheldig innvirkning på tidsskriftets innhold.

I forrige Replikk hadde vi Habermas som tema der vi gjorde et poeng av hvor utilgjengelig teoriene hans kan fortone seg og at ingen andre enn de innenfor akademia ville kjent igjen Habermas spaserende gatelangs i Bergen. Denne gangen har vi valgt å trekke frem en annen filosof av høyeste tverrfaglig interesse: Friedrich Nietzsche. Nietzsches’ filosofi kan også være vanskelig tilgjengelig. Heller ikke mange ville kjent igjen Nietzsche på gaten, og de få som ville kjent han igjen, hadde blitt svært overrasket fordi Nietzsche har vært død i over 100 år. I dette nummeret presenterer vi et utdrag fra den første norske oversettelsen av ”Morgenröte”. Videre tilbyr vi en artikkel av Helene Lazaridis om Lorentz Dietrichson, Norges første professor i kunsthistorie. Her beskrives Dietrichsons reiseskildringer og hvordan fortellingen blir til i møtet mellom nåtid og fortid, det nære og det fjerne. Vi har videre en artikkel som omhandler og modifiserer synet på den amerikanske kulturimperialismen. Amerikansk populærkultur består av så mye mer enn Hollywood og Mikke Mus. Dette er i utgangspunktet artikler basert på master/hovedfagsprosjekter i samsvar med vår intensjon om å formidle arbeid innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene. Alternativet er ofte at slike avhandlinger blir liggende i en mørk bibliotekskjeller. Nå er det mange oppgaver og avhandlinger som har det best i en mørk bibliotekskjeller og som dermed bør forbli der. Likevel håper jeg at de artiklene vi har trukket frem utgjør et representativt utvalg av aktuell forskning på master- og hovedfagsnivå.

En siste artikkel som jeg vil trekke frem, er ”Det liberale dilemma II” av Petra Hedberg. Denne artikkelen er aktuell i forhold til en debatt som har pågått i Klassekampen denne sommeren med utgangspunkt i en kronikk Gunnar Skirbekk hadde i Dag og Tid. Oppsummert i en setning tar denne debatten for seg norske intellektuelles befatning og stilling til politisk Islam og hvordan være tolerant mot det intolerante. Og dette leder meg til nok et allment poeng i disse tider. Når den britiske innenriksministeren John Reid, i forbindelse med antiterror-operasjonen på Heathrow den 9. august, uttalte at tradisjonelle oppfatninger av individuelle friheter og rettigheter er utdaterte når vi i det 21. århundre står ansikt til ansikt med en stadig økende terrortrussel, får jeg uhyggelige assosiasjoner til Georg Orwells 1984.

Dette dreier seg ikke bare om grunnleggende rettigheter, men om et fremvoksende fiendebilde som det er grunn til å advare mot. Orwell skriver i 1984 om de tre kontinentene Oceania, Eurasia og Øst-Asia som vekselvis og jevnlig enten er i krig med hverandre eller i forbund med hverandre. For 20 år siden var det Sovjet, og det som ble kalt kommunisme, som utgjorde et fiendebilde. Idag er det hovedsaklig de arabiske statene og det som blir kalt politisk Islam. Uansett, her håper jeg Replikk kan fremstå som – i det minste – et lite bidrag til en kritisk offentlig diskusjon og dermed nyansere virkeligheten i en tabloid hverdag.

Simen A. Øyen, redaktør

Legg igjen et svar