Leder

VI HAR LAGET EN ANNERLEDES UTGAVE AV REPLIKK. Redaksjonen har vært gjennom store utskiftninger, og nå er det bare minner, én og annen kaffekopp og selvfølgelig et anselig antall utgaver igjen etter dem som i sin tid revitaliserte det bankerotte tidsskriftet. Plutselig var det opp til oss, nykommerne, å føre arbeidet videre, og sette vårt preg på Replikk. Så hva mener vi skiller #23 fra tidligere utgaver? Vi har i enda større grad forsøkt å favne et bredere spekter av tekster og sjangre. Som vanlig trykker vi flere bidrag fra unge kunstnere, og håper vi er et godt utstillingsvindu for forskjellige visuelle uttrykk. Blant annet bidrar fotograf Hilde Jørgensen med tekst som en integrert del av kunstverket «Hunter`s Game», i tillegg til at vi presenterer et utdrag av masteroppgaven til kunstneren Adriana Alves. Andre litterære sjangre enn den akademiske artikkelen er også viet større plass. Her finnes både essay og lyrikk, samt kortteksten «Alt var så smått» av Agnes Ravatn. Å bruke selvskrevne dikt som en del av doktorgradsavhandlingen er uvanlig, og det er spennende å kunne få trykke «Women on the Shore” av Peter Atakuma Agbodza, Phd i african studies. Likevel, noen ting er som de «alltid» har vært: også denne gangen samtaler vi med en sentral skikkelse i moderne samfunnsforskning. Israelske Shmuel Eisenstadt er intervjuet i forbindelse med utdelingen av Holbergprisen 2006. Akademisk boikott av Israel har lenge vært på dagsorden, derfor var det underlig at verken jury eller prisvinner ble utsatt for kritikk på dette grunnlaget. Spørsmålet rundt hvorvidt en representant for israelsk akademia burde motta en slik æresbemerkning kom aldri opp, og Eisenstadt kunne innkassere både 4,5 millioner kroner og akademisk anerkjennelse. Med kommentaren fra den anerkjente palestinaaktivisten Ebba Wergeland håper vi å få utløst en debatt rundt dette temaet. Wergeland forklarer i sitt innlegg hvorfor Eisenstadt ikke burde fått Holbergprisen, mens Eisenstadt i samtale med Simen Øyen redegjør for de teoretiske poengene som gjorde at han faktisk fikk den. Temadelen for denne utgaven har fått navnet ”Utenfor”. Akademia og media har lang tradisjon for å rapportere fra det etablerte samfunnets randsoner, og vi skal selvsagt ikke være dårligere. Hanne Thuens artikkel «Produksjonen av rom og normative geografier» tar for seg identitetsdannelse blant homofile i by og bygd, og kunstneren Adriana Alves rapporterer fra sin samtid og slår fast at hun ikke føler seg hjemme der. Hedda Høgåsen-Hallesby forteller om fremmedgjøring av kvinneskikkelser i moderne vestlig litteratur og opera, mens Torgeir Überg Nærland i sin artikkel «Dansebandfeber» belyser et ellers akademisk underrapportert felt. Hvem er utenfor og hvorfor? Ungdom tar til barrikadene i København og kjemper for retten til å være annerledes, mens velgermassen til FrP føler seg oversett i en verden de mener dyrker outsiderne, bohemene og kunstnerne. I FrPs verden er ”folk flest” et offer for en elitekultur, til tross for at de selv representerer en fjerdedel av befolkningen. Ungdommen i København føler sin kultur truet av liberale kapitalister, samtidig som ungdomskultur og kulturutrykk nyter status i media, akademia, og blant kultureliten. Det hele virker paradoksalt. Samtidig er det forståelig. Når ungdom ser sine øvingslokaler og konsertscener knust av gravemaskiner, er kanskje følelsen den samme som når ”folk flest” ser jazz-festivaler få millionstøtte av staten, og landspressen heller vier plass til 120 Days enn Jenny Jensen. Og utenfor dette igjen står akademia og dømmer og analyserer. God lesning!

Legg igjen et svar