Artiklar

Utvalde artiklar frå tidlegare utgåver i fulltekst. 

 

Not just lines
An interview with Joshua Hagen about borders

Magnus Halsnes, Replikk #38: Grenser

Static and eternal, or changeable and erasable? State borders have always been there and they are essential for the idea of the nation state. We etch them into physical existence. Think of a state and you visualise the outlines on a map, walls or security fences and lines in the sand. Today, borders are a natural part of the world of man, despite their artificial nature.

 

«A tale of two cities» – drapet på Beirut

Magnus Dølerud, Replikk #37: Byen

De mest dramatiske og langsiktige følgene av urban krigføring er ikke nødvendigvis den fysiske ødeleggelsen av bygninger og infrastruktur, men heller de samfunns- og identitetsmessige omveltningene som følger av konflikten. I visse tilfeller blir byen, både som fysisk rom og sosial funksjon, utsatt for målrettede angrep fra dem som har interesse av å «drepe» den. Denne artikkelen handler om hvordan Libanons hovedstad, Beirut, ble et drapsoffer.

 

Livbøye til sentrum

Martin Larsen Hirth, Replikk #37: Byen

Dei tradisjonelle bysentrum tapar terreng. Omsetninga fell og bydelssenter sprett opp som paddehattar. Men i det store utland har dei funne redninga i Business Improvement Districts. Ein organiseringsform som pustar nytt liv i gamle handlegatar. Det høyrast nesten for godt ut til å vere sant. Lat oss sjå om det er det.

 

Sjakk med romvesener og filosofer. 
En undersøkelse av regler og regelfølging ut fra David Gerrold og Ludwig Wittgenstein

Torstein Krossnes, Replikk #35: Konkurranse

I samtale om konkurranser er det stor fokus på konkurransens regler, især hva som er reglenes egentlige betydning og hvorvidt disse gjør konkurransen balansert og rettferdig. Ved å undersøke science fiction og filosofisk litteratur innser vi at det slett ikke finnes noe «egentlig» ved regler, og at ideen om upartisk rettferdighet sjelden er mer enn et slør over maktforhold ispedd tilfeldighet svøpt i sedvane.

 

Presseetikk i terrorens tid

Terje Angelshaug, Replikk #34: Å velge

Terroren 22. juli 2011 har fått mange konsekvenser. Makthavere har måttet gå i seg selv, også pressen. Debatten om dekningen av grusomhetene har tydeliggjort behovet for en presse som er trygg på sin rolle og som evner å begrunne den i det offentlige rom. Aldri tidligere har dagens medier stått overfor en liknende situasjon. Hele 77 mennesker ble drept, flere hundre skadet på ulike måter, adskillige tusen var sterkt berørt, en hel nasjon preget. Ikke siden maidagene i 1945 har behovet for oppdaterte nyheter vært sterkere i befolkningen. Samtidig var svært mange mennesker i en ekstremt utsatt og sårbar situasjon. Pressens oppgave var å utøve sannferdig rapportering uten å krenke disse unødig. Terroren tydeliggjorde mange presseetiske dilemmaer og skapte den mest engasjerte debatten om medienes rolle vi har hatt på lenge.

 

Hva gjør parkerte biler når vi ikke er der?

Bent Sigmund Olsen, Replikk #31: Transport

Det står parkerte biler overalt. Kjører man bil parkerer man like mange ganger. Så lenge det er parkeringsplasser nok tenker vi ikke mer over den saken. Men på hvilke måter parkerer vi? Hvordan oppstod parkeringen som vi kjenner den i dag? Og ikke minst: Hva gjør parkeringsformene med oss og våre omgivelser?

 

Komponistgeniets fødsel

Ole Johan Moe, Replikk #24: Elitisme

Musikk er toner og lyder som møter oss, uten at disse selv kjenner et språk. Det er uttrykk som fremviser noe, uten at en kan spørre hvilken mening musikk har i seg selv. Hvilken praksis viser begrepet «klassisk» musikk til? Og hvorfor er det enighet om at denne musikken krever en seriøs lytting? I denne artikkelen skal jeg gjøre en historisk undersøkelse av opprinnelsen til betegnelser som «komponist» og «musikalsk verk».