Category Archives: Leder


Dette er ikke Replikk

Leder i Jubeleumsnr. 20 av Finn I. Birkeland og Frode Molven

Dette er ikke Replikk. Etter ti ar forsetter forsøket på å grunnlegge Replikk. Vi har fått oss kontor igjen, ja visst, vi har til og med fått oss datamaskin. Vi har fått redesignet tidsskriftet. Vi har fått tak i noen gode tekster. Vi har fått en og annen abonnent, ett og annet kompliment. Vi har fått utsatt innleveringen av hovedoppgaven. Og slik går Replikkhistorien.

En hjertelig takk til…listen ville blitt for lang. Et konstant premiss for ti års Replikk redaksjoner har vært det som i tidsskriftets første lederartikkel ble kalt ”gjennomstrømningens universitet” – og denne strømmen blir stadig sterkere. vi har strengt tatt ikke tid til dette. Derfor. En hjertelig takk til alle som gjennom ti år har utsatt innleveringen av hovedoppgaven for i stedet å grunnlegge Replikk. Ennå trøster vi oss med historiske eksempler på tidsskrift som har hatt større betydning enn opplaget skulle tilsi; forsøket fortsetter.

I stedet for en klagesang over premissene for forsøket, eller skryteliste over alt som er gjort til tross, trykker vi i anledning jubileet et eksempel på hvordan forsøket kan arte seg i praksis: Et tidligere upublisert referat fra et forsøk på å få Georg Johannesen til å si noen ord på lanseringen av Replikk nr. 2, 1996.

Finn I. Birkeland, redaktør

En telefon til og et møte med Georg Johannesen
FRODE: – Hallo, det er Frode Molven som ringer fra Tidsskriftet Re…
GEORG: – Ja vel.
FRODE: – Jeg lurte på om vi kunne få snakk…
GEORG: – Ja, kom bort. Du vet kor.

Georg i godt humør. Han går rundt i en for trang genser og en bukse holdt oppe av et tau, mens han drikker Vademecum.

GEORG: – Ja, jeg kjenner te deræ. Fine greier. Eg var sjøl som du kanskje vet med i Fossegrimen og Basar osv. osv.
FRODE: – Ja, det var derfor vi lurte på om du kunne si noen ord på…
GEORG: – Snorre slutter med slaget på Re og det er ikke tilfeldig. Kong Sverre skrev den sagaen sjøl og eg liker den politisk. [her følger en analogi jeg ikke har oversikt over]. Eg var i Volda for to år siden sammen med Inge Lønning og snakket om tidsskrifter. Alle på Nordisk vil til Volda. Det er noen barbarer som bosetter seg utenfor byen og sier: Byen kan ødelegges, der er det ingen stadnamn. Riv de pene husene og led trafikken inn. Barbarer! NN er professor og har en dannelse som en bensinstasjonseier. Eg traff han på Beyer engang han kjøpte Frøken Detektiv til sin datter. En annen nordiskprofessor overmannet meg på PC-stuen en gang: – Georg sit du her? Du må ikkje sitte med desse maskinene, du er jo diktar. Dette sa han flere ganger og då måtte eg seie: Eg skal si deg med to ord ka eg mener om deg. Et adjektiv og et substantiv: Du er en kristen tulling.
FRODE: – Vi planlegger det altså i forbindelse med lanseringen…
GEORG: – Er dette oversikten over neste nummer? Ja vel. Skal vi se. Erling Fossen, det er den kristne nynazisten som vil nedlegge Norge. Hekser? Vi lever i et feministisk helvete. Dag Østerberg gjorde meg oppmerksom på det; de fant det ut i Talemålundersøkelsen i Oslo og tør ikke offentliggjøre det. Kvinnene kan gifte seg oppover og nedover. De det er synd på i dag er ungkarene i distriktene. Eg støtter de ved å la de reparere bilen min svart. Så får ikke Gro pengene til å tilsvine landet enda mer. Det skille vært brent flere hekser. Den der Rita Westvik er en kandidat. Taperne i dag er ungkarssegmentet i utkantene som økonomisk er proletariat og politisk Fremskrittspartiet.
FRODE: – Vi tenkte på søndag eller kanskje senere i uke…
GEORG: – Se her, du kan få en årgang av Basar til 250 kroner. Det er billig. I første nummer fikk layouten fritt spillerom og se ka det ble: solbriller over hele første side! Ka skal det bety? Åjada eg kommer. Om det er greit at eg bare snakker uten manus sånn en tyve minutters tid så. Se her mens du er her: Dette er en ny artikkel eg har skrevet . En anmeldelse av noen bøker jeg aldri skulle ha lest. De er dårligæ! Han der Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen – et sakprosaprosjekt i Cappelens Upopulære. Den vanskeligste boken i hele serien fordi den er så dårlig skrevet – og tenkt! Takke meg til Adorno og Merleu-Ponty fremfor disse utilgjengelige norskingene!

Frode Molven, Replikks første redaktør

Bonus

En samlet innholdsfortegnelse for alle utgavene av tidsskriftet.

Engasjement !

Samfunnet krever og roper etter engasjerte borgere. Enhver tid, og i alle fall dagens tid, krever viljen til engasjement av oss. Da redaksjonen begynte arbeidet med Replikk nr.13 var det med et ønske om å vise engasjement ved å åpne opp for debatt om engasjement. Dette ønsket har resultert i to samtaler som på hver sin måte kretser om dette temaet.

ATTAC har vokst frem som en protestbevegelse mot den liberalistiske økonomien og har blitt en ny og samlende bevegelse for nettopp mennesker som mener at aktivt engasjement er det vi må møte urettferdighet med. Vi ønsker å sette fokus på hva denne bevegelsen er et uttrykk for. Med oss til å debattere dette har vi fått førsteamanuensis Thorstein Hjellum ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, førsteamanuensis Knut Johannessen Ims ved Institutt for strategi og ledelse, NHH og lederen i ATTAC Bergen, Frøydis Olaussen.

For ett og et halvt år siden kom Mjøsrapporten, utredningen om høyere utdanning. Replikk hadde i den forbindelse en samtale som tok for seg universitetets historiske og fremtidige utvikling. Denne våren har vi fått Stortingsmelding nr. 27 som er det politiske dokumentet over Mjøsrapporten. Som studenter ved universitetet og som et tidsskrift med grunnlag i hovedfagsstudiet, mener vi at universitetsomleggingen ikke kan bli forbigått i den stillheten som delvis har preget denne prosessen. Også her kreves det engasjement til å debattere hvilket universitet vi ønsker i fremtiden. Vi har invitert professor Nils Gilje ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie og førsteamanuensis Eivind Tjønneland ved Nordisk institutt til å ta den debatten i Replikk.

Replikk nr.12 trykket et innlegg av Espen Edvardsen der han diskuterer Replikk sin form. Formproblemet trekker med seg vesentlige spørsmål som må stilles til tidsskriftgenren: hvem skriver vi for, hva er formålet med arbeidet, hva ønsker vi å formidle? Det er spørsmål som vi synes er særlig aktuelle i disse tider for de tidsskriftene som gis ut i universitetsmiljøet her i Bergen. Universitetsreformen vil antagelig endre fagstrukturen og kanskje også studentkulturen radikalt. Vi mener det er nødvendig å reflektere over disse endringene, og også reflektere over hva det betyr for vårt arbeid med tidsskriftene. Derfor fortsetter vi debattrunden om tidsskriftenes rolle. I dette nummeret har vi invitert redaksjonen i litteraturtidsskriftet Prosopopeia, som gis ut av hovedfagsstudenter på litteraturvitenskap ved UiB, til tidsskriftsrefleksjon. Vi har fått et innlegg fra ansvarlig redaktør i Prosopopeia, Inger Margrethe Stoveland, som tar opp redaksjonens arbeid, og et fra redaksjonsmedlem Morten Auklend som fanger opp ballen fra innlegget i nr. 12 og spiller den videre. God debatt!

Sist, men ikke minst, er artiklene i dette nummeret fra hovedfagsstudenter ved HF og SV et uttrykk for aktivt faglig engasjement. Det er dette som er kjernen i Replikk, og det er dette vi håper å kunne fortsette å formidle også i fremtiden – hva den nå enn bringer oss av faglige strukturer ved universitetet. God lesning!

Leiar, jubileumsnummeret

Når strukturane vert mjuke,…

Vi ønskjer å gjere våre lesarar merksame på at Replikk har eksistert i fem år, at dette er den tiande utgåva. Vi vil i den samanheng ytre nokre ord med eiga stemme.
Samstundes med at denne utgåva føreligg, stikk nokre hovud seg saman, under leiing av professor Ole D. Mjøs, for å diskutere formelle strukturar i utdanningssystemet. Vi har av den grunn vald å vie vår faste samtalespalte til dei framtidige omleggingane som byrjar med Mjøs-utvalet denne våren. Om fem år finst kanskje ikkje hovudfaget lenger. Kanskje er Replikk og dei andre studenttidsskrifta berre dei siste krampetrekningane frå ein døyande studentkultur. Lat oss tenkje fem år fram i tid.

… utan tyding, …

Hovudfaget er er i 2005 berre noko som eksisterer i hovudet til dei uteksaminerte, som orda framhaldsskule eller Hernes-reform. Norsk høgare utdanning er tilpassa EU-standard og gjort forståeleg for Gud og kvarmann i den postnasjonale diskurs. 3-åring bachelor og 1- eller 2-åring master er røynda no. Oppgåveskriving har ein mykje av på lågare grad, men det sjølvstendige forskingsarbeidet er flytta opp på stipendiat-nivå. Det finst ikkje lenger prydord, all universitetsøkonomi er avhengig av vekttal i masseproduksjon og sponsing frå næringslivet. Universiteta skrik over kvarandre i jakta på den effektive studentgruppa; dei rette konsumentane som både kan gjennomføre på normert tid, og tene 5000 kroner i månaden på ein jobb ved sida av. IKT, IKT, IKT skrik dei. Kom til oss så skal du få berbar PC, ein CD-ROM-pakke som garanterer laud og eigen radiostyrt nettoppkobling som gjer at du aldri treng treffe nokon for å fullføre ein universitetsgrad – berre du bind deg til denne treårskontrakta, som seier at du skal ta alle fa ved vårt universitet! Urealistisk skremselspropaganda? Kvifor det? Fordi universitetet har si eiga langsame tid, og vi berre snakkar om fem år frå no? Fordi ingen vil godta det?

… mjuke for ny tyding, …

Vi kunne planlegge vår framtid ut frå dette, mure oss inn i tankar om vår eiga strukturelle gravferd. Eller vi kan velje å skyve strukturalisten til sides, og heller sjå kva fellsskap Replikk tek del i.
Nokre kritiske lesarar har retta hånleg latter mot Replikk, og kalla det “Reptil”. Det stadfestar systemet, hevdar dei, det er oppgulp frå det akademiske maskineri. Vi tar kritikken til etterretning, men kva med å ta eit tilbakeblikk på kva Replikk har vore i fem år?
Replikk sine hovudmål har vore å fremje forsking og fagdebatt mellom studentar på tvers av etablerte fagtradisjonar, og å syne forsking på hovudfagsnivå, i ei tid der strukturell endring og økonomisk nedskjering er sterkt til stades i diskusjonane om universitetet. Vi har ikkje andre ideologiske forankringar, det å vere opne for alle typar faglege innspel har vore eit mål i seg sjølv. Vi har på fleire vis oppnådd dette ved å gje studentane ei ålmente der dei kan tenkje høgt også fagleg sett, med rom for refleksjon ut over det som føregår på dei enkelte faga sine pauserom.
Å syne mangfald og breidde både innanfor og i opposisjon til systemet er viktig uansett struktur. Replikk har synleggjort nokre viktige verdiar ved universitetet, men det er opp til studentane sjølve å forme og ta del i den ålmenta også etter Mjøs.

… kjem studentar til syne, …

Redaktørane i det første Replikk var opptekne av å formidle ytringar av ulike genrar, og det er noko vi ønskjer å vidareføre. Replikk gjev, i tillegg til faglege genrar, rom for skjønnlitteratur og ein illustratør i kvar utgåve. Sjølv om vi etter kvart meiner Replikk har funne si form, ser vi at nokre genrar til no har vore mindre synlege.
Replikk hadde i starten ei spalte som vart kalla “kanon”. Her skulle ulike lesemåtar av klassigarar få kome fram, noko som blei sett på som viktig for fagleg sjølvrefleksjon. I dei siste utgåvene har dette falle ut, men det er noko vi vil freiste å fange opp att.
I denne utgåva av Replikk finn ein fagkritikk stad. Det er ein kritikk retta mot kjønnsforsking på Arkeologi, men den kan også bli sett som ein generell kritikk mot den feministiske tradisjonen som hadde utspring i kvinnekampen på syttitalet. Det har ikkje vorte skrive direkte fagkritikk frå studentar i Replikk før, sjølv om det var etterlyst fra byrjinga av. Vi håpar at fleire med kritikk på hjartet vågar å ytre seg i ålmenta, fordi vi ser at kritikken kan sjåast i eit breidare perspektiv enn berre innanfor dei særskilde fag.
Sjølv om vi er tverrfaglege er det likevel viktig for oss å presisere at sjølv om vi hevdar samanhengar mellom ulike fag, vil vi ikkje gjere alt til det same. Vi ønskjer å formidle eit mangfald frå både HF- og SV-fakulteta, og vonar at studentar, men også tilsette ved universitetet tek kontakt og sender oss bidrag. Vi takkar for den interesse bidragsytarar og lesarar har vist, og lover at vi i redaksjonen skal arbeide for å verte meir synlege, også utover universitetet.

… dei som ser meining, …

Vi har i denne utgåva samla tre sterke aktærar innan universitetssystemet til ein uformell samtale om verdiar, fordi vi ønskjer at det ikkje berre skal fokuserast på struktur. Vi hevdar at Replikk ikkje er del av krampetrekningar frå ein døyande art, hovudfagsstudentane er ikkje døyande, og har vel dessuten aldri vore ein einskapleg art. Replikk er eit prov på at nokre har noko dei vil ytre, og så lenge ein ytrar seg vil ikkje strukturane vere gjeldande. Strukturar er der, og dei endrar seg, men det som tel er kva som rører seg innanfor systemet. Vi meiner Replikk har noko å seie i si form.

… så vidsyn,
så tale og språk, […]

← Previous page