Category Archives: Manuslokkar


Manuslokkar Replikk #39, tema: SPEL

Manuslokkar REPLIKK” #39 (PDF)

TEMA: SPEL

Kva er det som står på spel? Kvifor skal du lese nett denne teksten? Jo, kanskje er det nett du som skriv for Replikk i neste nummer? Du treng berre opne auga litt ekstra og sjå at det finst spel på alle kantar.

Det er lagspel, samspel, dataspel, det spelet du må spele for å vinne realityprogram på tv, men òg spelet for galleriet både på og utanfor teaterscena. Det er vinnarar og taparar, det er guten som vinn jenta og det er storgamblaren som atter ein gong tek bussen til travparken.

Spelteorien prøver å forstå kva som skjer når fleire menneske eller bedrifter påverkar kvarandre. Er spelet verkeleg forklaringa på livet?

Kan spelteori til dømes forklare gleda ein kan oppleve av å spele musikk? Eller fordjupe seg i andre kulturopplevingar?

Temaet for Replikk #39 er spel.

 

Vi legg vekt på å gje plass til unge skribentar, men slepp òg til meir erfarne forfattarar. Alle innsendte tekstar vil få seriøs skriftleg tilbakemelding frå redaksjonen. Dei tekstane som vert valde ut til publisering vil verte handsama grundig, og forfattarane vil få innspel på både form og innhald.

 

Kontakt redaksjonen dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST: 15. FEBRUAR 2015

Retningslinjer for tekstbidrag

Manuslokkar #37: BYEN

REPLIKK” #37, TEMA: BYEN

I monster pick-up truck
traff han storbyen.
Gløymt va spenetråkk
og havregryn.

(Stein Torleif Bjella, Øvre-Ål Resort)

Fortellingen om byen finnes overalt. Enten det er historien om odelsgutten som reiser fra bygda og inn til byen for å starte nye eventyr og vinne halve kongeriket eller tørre tall fra Statistisk Sentralbyrå som avslører en stadig større sentralisering rundt de store byene. Hva er det som gjør at byen har en så sterk tiltrekningskraft på oss? Ikke bare blir vi dratt mot byene, vi blir oppslukt av den. «Bergen, du er ikke en by, du er en tilstand i min sjel», sang Ole Paus. Kanskje det er nettopp derfor byutvikling er en sikker måte å vekke innbyggernes engasjement på? Uavhengig om det er Bybanen i Bergen eller bilveier i Bogota.

Forklaringen kan også være det faktum at byen opererer på flere plan. Byen er en økonomisk og politisk maktfaktor. Fra et historisk perspektiv er det lett å bli fascinert av de sterke bystatene i Europa, som var økonomiske sentrum og satte sitt preg på statsdannelsen på hele kontinentet. Like mye er byen også de nære ting som er med på å gi deg identitet. Som tilhørigheten til den lille nabolagskafeen eller sosiolekten de bruker kun i din bydel.

REPLIKK #37 skal utforske temaet byen. 

Vi legger vekt på å fremme unge skribenter, men slipper også til etablerte forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra vår redaksjon. Bidragsytere som velges ut til publisering vil dra nytte av konkrete redaksjonelle innspill til form og innhold i teksten.

Er du interessert i å bidra eller har spørsmål kan du kontakte redaksjonen på replikk@uib.no.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST: 15. februar 2014

Se her for nærmere informasjon om retningslinjer for tekstbidrag.

Manuslokkar #36: FORSVAR

REPLIKK” #36, TEMA: FORSVAR

Maginot Line, Maginot Line,
Thought you were so safe and strong.
Maginot Line, Maginot Line,
Stupid! Stupid! You were wrong.

(Geoff Berner, Maginot Line)

I 1940 trodde Frankrike de kunne forsvare seg mot Tysklands blitzkrig bak festningsverket Maginotlinjen. De tok feil. I Norge dro gutta på skauen for å drive motstandskamp. I dag har krigen forflyttet seg fra festningsverk til cyberspace og det norske forsvaret fra skauen til ørkenen. Er det da fremdeles et forsvar? Og hva betyr det egentlig at angrep er det beste forsvar?

Den noble kunsten det er å forsvare sine egne meninger har beveget seg fra retorikerne i de greske bystatene, til det skrevne ord i bøker, aviser og endt opp i en digital forsvarskamp på Twitter. Andre har en juridisk rett til å bli forsvart. Uansett om forbryteren heter Hermann Göring eller Anders Behring Breivik.

Men forsvar foregår ikke bare ute i den store verden. Det foregår nær oss hver eneste dag. Hva er det som skjer når immunforsvaret brytes ned? Hvorfor er noen alltid opptatt av å forsvare det bestående i samfunnet? Hvorfor havner norske politikere på defensiven i møtet med pressen?

REPLIKK #36 skal utforske temaet forsvar. Forsvarer du en plass i Replikk?

Vi legger vekt på å fremme unge skribenter, men slipper også til etablerte forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra vår redaksjon. Bidragsytere som velges ut til publisering vil dra nytte av konkrete redaksjonelle innspill til form og innhold i teksten.

Er du interessert i å bidra eller har spørsmål kan du kontakte redaksjonen på replikk@uib.no.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST: 1. september 2013

Se her for nærmere informasjon om retningslinjer for tekstbidrag.

Vil du skrive for Replikk” #35? Tema: Konkurranse

Konkurranse er overalt, alltid.

Siden tidenes morgen har det vært konkurranse. Rovdyr mot byttedyr. Kain mot Abel. David mot Goliat. Historien er full av konkurranser. Roma mot Kartago. Saladin mot Rikard Løvehjerte. Kennedy mot Nixon. Det har vært konkurranser om land, om oppdagelser og om makt. USA vant kappløpet mot atombomben, mens Norge kom først til Sørpolen.

Man ser konkurranser i kunst, i musikk og i film. Homer skrev om hvordan den trojanske hesten avgjorde konkurransen om Troja, mens i Kjell Aukrusts verden konkurrerer Solan og Ludvig for å vinne Flåklypa Grand Prix. Kunst handler ikke bare om konkurranser, den kan også være konkurranser. Diego Maradonas mål mot England en sommerkveld i 1986 kan ikke sies å være noe annet enn kunst. Å konkurrere ble gjort til et ritual av antikkens grekere, og fremdeles er de olympiske leker en verdensbegivenhet. Og hvem har ikke sittet oppe en sen kveld for å se hvem som stikker av med prisen for «beste film»?

Konkurranse handler ikke bare om de store duellene mellom imperier, oppdagere og selskaper. Livet er fullt av små og store konkurranser. Noen må konkurrere som sin kjæres gunst, eller sine foreldres oppmerksomhet. Mange har konkurrert om spilletid på laget, mens andre igjen konkurrerer om å være flinkest i klassen.

Alle konkurranser har likevel noe til felles. De skaper vinnere og tapere. Helter og monstre. Var Nazi-Tyskland resultatet etter konkurransen som kostet millioner livet mellom 1914 og 1918? Hva blir konsekvensene av dagens konkurranser om ressurser, makt eller fortjeneste? Hvordan påvirker et tap eller en seier menneskesinnet?

Replikk #35 skal utforske temaet konkurranse. Vil du vinne redaksjonens gunst og skrive i vårt neste nummer?

Vi legger vekt på å fremme unge skribenter, men slipper også til etablerte forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra vår redaksjon. Bidragsytere som velges ut til publisering vil dra nytte av konkrete redaksjonelle innspill til form og innhold i teksten.

Er du interessert i å bidra eller har spørsmål kan du kontakte redaksjonen på replikk@uib.no.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST: 15. februar 2013

For nærmere informasjon retningslinjer om tekstbidrag finner du her.

Vil du skrive for Replikk” #34?

Ved Stortingsvalget i 2009 stemte 5,5 prosent av velgerne på Kristelig folkeparti. Noen av disse stemte på KrF fordi de velger å tro på en allmektig skaper, andre fordi de er imot retten til selvbestemt abort. Deler av befolkningenble betegnet som sofavelgere; de valgte bort denne retten til å delta i demokratiet, og ble hjemme. Noen velger kanskje bort deltakelsen i selve samfunnet.

På vei hjem fra jobb eller studier forleden dag, valgte du kanskje en annen vei gjennom byen enn du pleier. Du gikk innom en bokhandel på veien, ikke fordi det var noe spesielt du trengte, men fordi du hadde litt tid til overs, og følte for å bruke den på å se om utvalget var spennende. Du staket ut kursen mot tidsskrifthyllen, og etter å ha sett grundig igjennom alternativene, falt valget på Tidsskriftet REPLIKK’’ som lektyre for den forestående helgen.

I tillegg til artiklene du umiddelbart fattet interesse for, leste du denne manuslokkeren – ikke fordi du bevisst valgte den ut ifra innholdsfortegnelsen, men fordi den tilfeldigvis var trykket på en side du bladde opp på.

Du velger å tolke denne manuslokkeren dithen at neste nummer av Tidsskriftet REPLIKK’’ handler om det å velge. Det gjør du, i følge våre hermeneutiske preferanser, helt rett i. REPLIKK # 34 har som mål å utforske det å velge. REPLIKK er hovedsakelig et tidsskrift for humaniora og samfunnsvitenskap, men hva slags perspektiv, sjanger og faglig utgangspunkt du ønsker å belyse temaet fra, er naturligvis ditt valg.

Vi legger vekt på å fremme unge skribenter, men slipper også til etablerte forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra vår redaksjon. Bidragsytere som velges ut til publisering vil dra nytte av konkrete redaksjonelle innspill til form og innhold i teksten.

Er du interessert i å bidra eller har spørsmål kan du kontakte redaksjonen på replikk@uib.no.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST: 15. august 2012

For nærmere informasjon retningslinjer om tekstbidrag finner du her.

← Previous page